Gode råd mot helseangst

Tenker du hjernesvulst hvis du har hodepine eller hjerteinfarkt hvis det stikker i brystkassen? Eller blir du overbevist om at du har brystkreft hvis en kollega får diagnosen?

Det er ikke uvanlig å tenke det verste når man kjenner kroppslige symptomer eller når noen rundt oss blir syke. For de fleste er slike bekymringer kortvarige. Men for noen vokser frykten. De blir mer og mer overbevist om at de er alvorlig syke. Helt normale kroppslige plager blir tolket som tegn på sykdom. De googler, grubler og bekymrer seg. Legeundersøkelser som ikke påviser sykdom, gir bare en kortvarig lettelse. Frykten består.

Helseangst er en slitsom og vond tilstand. Men det er mye du kan gjøre selv for å redusere bekymringene.

Slutt å google

«Doktor Google» presenterer gjerne de mest alvorlige diagnosene først. Stadige nettsøk øker sykdomsfrykten og gir deg flere symptomer å bekymre deg for.

Slutt å kjenne etter om du har symptomer

Jo mer du kjenner etter om du har symptomer, jo mer vil du legge merke til kroppens normale signaler. Hjernen kan også forsterke eller til og med skape kroppslige reaksjoner bare fordi oppmerksomheten din stadig er rettet mot dem.

Unngå overdreven kontroll

Et legebesøk kan være nyttig hvis du har nye eller vedvarende symptomer. Men hvis undersøkelsen ikke viser noe galt, bør du unngå nye tester og nye kontroller.

Ikke stol blindt på smartklokken

Smartklokker og helseapper kan være nyttige. Men målingene er ikke alltid presise og kan skape unødvendig bekymring. Lær deg heller å kjenne hvordan du faktisk har det enn å overvåke kroppen kontinuerlig.

Ta vare på den generelle helsen

Nok søvn, regelmessig fysisk aktivitet og et balansert kosthold styrker både den fysiske og psykiske helsen.

Fortsett med de vanlige aktivitetene

Prøv å unngå sykemelding. Å opprettholde arbeid, trening, sosialt samvær og hobbyer gjør at livet i mindre grad blir styrt av bekymringer.

Bruk avspenningsteknikker

Pusteøvelser, mindfulness, yoga og avspenning kan dempe stressreaksjonene i kroppen og gjøre det lettere for deg å håndtere bekymringene.

Kommer du ikke i mål på egen hånd, finnes det et digitalt selvhjelpskurs på NHI.no.  Trenger du ytterligere hjelp, har både kognitiv og metakognitiv terapi dokumentert god effekt ved helseangst. Flere psykologer tilbyr slik behandling.

Med kunnskap, øvelse og eventuelt profesjonell hjelp er det mulig å redusere bekymringene og få et friere og mer balansert forhold til egen helse.