Kreatin - også for dem som ikke trener

Kreatin er et kosttilskudd de fleste forbinder med styrketrening og kroppsbygging. Men kreatin kan ha fordeler også for dem som aldri setter sin fot på et treningssenter.

Bedre hjernekapasitet

I tillegg til å bedre musklenes yteevne, tyder flere studier på at kreatin også kan ha positiv effekt på hjernefunksjonen. Studier viser blant annet bedret hukommelse, økt oppmerksomhet og muligens også raskere informasjonsbearbeiding. .

Effekten ser ut til å være størst hos eldre og i situasjoner der hjernen er ekstra belastet, som ved lite søvn eller høyt stressnivå. Men forskningen er fortsatt begrenset, og det er behov for flere studier før man kan trekke sikre konklusjoner.

Effekt på depresjon

Forskning har også vist at kreatin sammen med antidepressiva, har bedre effekt mot depresjon enn medisinene alene. Den tydeligste effekten er sett hos kvinner med moderat til alvorlig depresjon. En pilotstudie har også visst at kreatin kan bedre behandlingsutbyttet ved kognitiv atferdsterapi.

Dette er spennende, ny forskning, men studiene er foreløpig små. Trolig vil vi få mer dokumentasjon i årene som kommer.

Bedret muskelfunksjon

Kreatin fungerer som energireserve i muskulaturen og bedrer musklenes yteevne. Effekten er størst når man tar kreatin i kombinasjon med styrketrening. Men særlig hos eldre som mister muskelmasse, kan kreatin bidra til å bevare muskelfunksjonen også uten trening.

Hos eldre er god muskelstyrke nødvendig for å opprettholde balansen, redusere risikoen for fall og for å klare de daglige aktivitetene lengst mulig.

Veganere og vegetarianere

Kroppen produserer omtrent halvparten av kreatinet  den trenger i nyrer og lever. Resten får vi gjennom kosten, hovedsakelig fra kjøtt og fisk.

Personer som spiser lite eller ingen animalske produkter, har ofte lavere kreatinlagre. Derfor kan veganere og vegetarianere ha særlig god effekt av kreatintilskudd.

Ingen mirakelkur

Kreatin er ikke lenger et kosttilskudd bare for idrettsutøvere. Eldre og personer som spiser plantebasert, kan også ha nytte av kreatin.

Forskere undersøker også om kreatin kan ha en plass ved enkelte muskelsykdommer, diabetes og norn tarmsykdommer. De første resultatene er interessante, men forskningen er fortsatt på et tidlig stadium. Kreatin er derfor foreløpig ikke en del av anbefalt behandling ved noen av disse tilstandene.

Holder man seg til den daglige anbefalte dosen på tre til fem gram kreatin monohydrat, er det ikke dokumentert alvorlige bivirkninger hos friske personer, bortsett fra at noen kan få lette magesmerter og løs mage i oppstartfasen.

Kreatin er ingen mirakelkur. Men det er et av de best dokumenterte kosttilskuddene vi har. Bruksområdet ser ut til å være bredere enn vi hittil har trodd. De nærmeste årene vil vise hvilke av de nye forskningsfunnene som holder mål.