En stille sykdom
Det var bare en uke etter 47-års dagen hennes. Rett etter jobben dro hun på treningssenteret og gjennomførte det faste treningsprogrammet sitt. Samme kveld kjente hun en uvant stølhet i korsryggen. Trolig hadde hun tatt i litt for hard på styrketreningen. Det ville sikkert gå over i løpet av natten.
Men da vekkeklokken ringte neste morgen, var det nesten umulig å komme seg opp av sengen. Smerten var skarp og intens. Hver minste bevegelse gjorde vondt.
På legevakten trodde både hun og legene at hun hadde fått en kraftig muskelstrekk eller et prolaps. Men røntgenbildene viste noe annet. Hun hadde brudd i en ryggvirvel. Årsaken var enda mer overraskende. Hun hadde osteoporose.
Fare for brudd
Benskjørhet eller osteoporose, er en skjelettsykdom der benvevet gradvis blir svakere og mer porøst. Da øker risikoen for brudd selv ved små belastninger. Bentapet skjer gradvis og uten symptomer. Mange vet derfor ikke at de er benskjøre før de brekker en knokkel.
Sykdommen rammer oftest kvinner etter overgangsalderen. Med synkende østrogennivå brytes benvevet ned raskere. Men osteoporose rammer ikke bare eldre. Også yngre kvinner og menn kan utvikle benskjørhet.
Hos yngre skyldes sykdommen ofte en kombinasjon av flere risikofaktorer. Arvelighet, lav kroppsvekt, langvarig bruk av kortisonmedisiner, hormonforstyrrelser spiseforstyrrelser og noen kroniske sykdommer kan svekket skjelettet. Røyking, høyt alkoholforbruk og lite fysisk aktivet øker risikoen ytterligere. Hos kvinnen i denne historien var årsaken tidlig overgangsalder og lavt inntak av kalsium og vitamin D.
Ryggvirvelbrudd er blant de vanligste bruddene ved osteoporose. De kan oppstå etter et fall, men også ved belastninger som normalt ikke ville ført til et brudd, som et tungt løft, et kraftig hosteanfall eller en vanlig treningsøkt dersom skjelettet er tilstrekkelig svekket. Håndleddsbrudd og lårhalsbrudd er også vanlig ved benskjørhet.
Forebygge
Heldigvis kan mye gjøres for å forebygge benskjørhet. Regelmessig fysisk aktivitet, særlig styrketrening og vektbærende aktivitet som rask gange, trappeløp eller dans, bidrar til å styrke skjelettet. Et kosthold med tilstrekkelig kalsium og vitamin D er viktig, og røykeslutt og moderat alkoholforbruk reduserer risikoen ytterligere.
For personer med høy risiko eller påvist osteoporose kan legemiddelbehandling redusere faren for nye brudd betydelig. Jo tidligere sykdommen oppdages, desto større er muligheten for å bevare et sterkt skjelett.
Kvinnen på 47 år hadde ingen mistanke om at skjelettet hennes var svekket. Først da ryggvirvelen brakk, ble sykdommen synlig. Hun fikk behandling og et tilpasset treningsopplegg. Selv om risikoen for nye brudd er redusert, lever hun med vissheten om at skjelettet aldri blir det samme.
